WORKS ON PAPER

The work of Trudi Jaeger possesses a continuity that is exhibited by very few artists. For many years she has been working with a subtle form of abstract expressionism, a form in which she is still able to find new variations of expression.

Jaeger has simultaneously worked with two different media; painting and drawing. Only the latter is represented in this exhibition. However, what she calls drawings are brush drawings in oil on paper.  There is a clear affinity with the calligraphic tradition of the Far East, an influence we also find in many of her paintings. Her drawings also connect with the work of Jackson Pollock and Cy Twombly, artists for whom painting and drawing are not separate activities. Commenting on Twombly`s art, Richard Serra speaks of ”drawing paintings and painting drawings”. This observation could also apply to Jaeger`s drawings and to many of her paintings. Like Pollock, she works horizontally when drawing and painting. This involves the body in a different way compared to working with a canvas on an easel or on a wall. When exhibiting she lays her drawings on specially designed tables, thereby letting the spectator share the above perspective of the artist.

The drawings are the most gestural of her works; quick spontaneous brush marks initiated by thoughts or moods. Sometimes they are associated with landscapes, other times with poetry, music or other forms of experience. The final work of art remains as a transformed, externalized memory of these experiences. One might say the same about many of her paintings. The spatiality and tension created through the interaction of the different types of brush marks should also be mentioned. The drawings can also act as experiments for finding partial but unresolved solutions.

Her pictures contain a subtle and restrained energy, which also applies to the dynamics of creating space. To quote the great functionalist architect, Mies van der Rohe: ”Less is more.”  This proposition generally rings true for Jaeger`s work.

The blank sheet of paper is a silent space, a charged void, potent and full of possibilities. For artists like Trudi Jaeger, this knowledge is fundamental. In front of the blank sheet there is a minimum of preconception about what will happen, and a large degree of arbitrariness decides the placing of the first mark on the surface. The drawings can be fragments of an idea, an atmosphere, a sense of something that starts off the process without her knowing where it is going to lead. From there onwards the process will to a large extent become a give-and-take dialogue with the paper, letting the paper respond to the artist`s first traces. Being present and at one with the process and situation is crucial for such a dialogue to work and for the image to come alive.

Three series are being shown at this exhibition:  Autumn Drawings, Water Places/Vanntopografier and Isola. A conscious strategy decides where and how the works are exhibited. The interplay between the drawings which are placed horizontally and those hung conventionally on the wall is important.  In Autumn Drawings, different types of drawings are laid in several layers on top of each other. A depth is created in addition to the underlying diagonal movement which unfolds on the surface. Colour is a way of arriving at light. The chosen colour is crucial to the dynamics of the drawing because of what colours are under it, over it and around it. This is a feature we find in all of the drawings.

Japanese Mingeishi paper is used for the Autumn Drawings and Isola series. In Water Places/Vanntopografier the drawings are painted with broad brushes, placing colour lightly on the surface and thus creating contrasts between the precise and the diffuse. This is especially evident in Vanntopografi I and IV. The hint of forms in the Isola series gives them a sculptural quality, but these forms always remain open.

This characteristic of something not concluded and suggested has always been a central feature of Jaeger`s works. They express a sensibility and a process of something being tried out, of something constantly in movement, where sensibility and receptiveness are central qualities.

Dag Sveen. 

TRUDI JAEGER – WORKS ON PAPER

Ved Dag Sveen, kunsthistoriker

GALLERI SEMMINGSEN  20.SEPTEMBER – 14.OKTOBER 2007

Arbeider 2006–2007

 

Få kunstnere kan oppvise en så sterk kontinuitet i sine arbeider som Trudi Jaeger. Gjennom lang tid har hun arbeidet innenfor det en litt vagt kunne kalle en dempet abstrakt ekspresjonismetradisjon. Innenfor denne tradisjonen finner hun fremdeles nye variasjoner av uttrykksmuligheter. I lang tid har hun også arbeidet samtidig i to ulike medier – malerier og tegninger. Bare sistenevnte er representert på denne utstillingen. Men det hun kaller tegninger er penseltegninger med olje på papir. Slektskapet med den østlige, kalligrafiske tradisjonen er klar, som den også kan være i mange av hennes malerier. Hennes tegninger knytter også forbindelsen til Jackson Pollock og Cy Twombly, begge viktige inspirasjonskilder for hennes kunst gjennom foreningen av maleri og tegning. ”Drawing paintings and painting drawings,” sier Richard Serra om Twomblys kunst. Formulering kunne også vært brukt om Jaegers tegninger og mange av hennes malerier. Som Pollock arbeider hun med sine bilder liggende, tegninger så vel som malerier. I en slik prosess involveres kroppen på en annen måte enn om man arbeider med lerretet på staffeli eller vegg. På sine utstillinger legger hun tegninger på spesialkonstruerte bord. Betrakterens blikk blir derfor kunstnerens eget i prosessen; sett fra oven.

Tegningene er de mest gesturale av hennes arbeider, med raske, spontane strøk satt i gang av de tanker eller sinnsstemninger som er der ved prosessens begynnelse. Ofte er det stemninger knyttet til landskap, men også til dikt, musikk eller andre former for erfaringer. De ferdige verk står der som reminisenser av erfaringer som er blitt transformert og gitt kunstnerisk egenliv gjennom prosessen. Det samme kan også sies om mange av hennes malerier. Nevnes bør også den romlighet som søkes nådd igjennom interaksjonen av de mange ulike penselspor. Tegningene kan også fungere som eksperimenter for uprøvde løsninger.

Hennes bilder har energi, men de er alltid subtile og holdt litt tilbake, også når det gjelder dynamikken i det å skape rom. Og den blir ikke mindre av det. For å sitere den store funksjonalistarkitekten Mies van der Rohe: "Less is more." En karakteristikk som er generelt dekkende for Jaegers arbeider.

Det urørte papiret er et ”silent space”, en ladet intethet, ladet fordi det er potent ved å bære i seg alle muligheter. For kunstnere som Trudi Jaeger er denne erfaringen  fundamental. De møter lerretet/papiret med et minimum av forestillinger om det ferdige verk, og en stor grad av vilkårlighet bestemmer de første spor. Tegningene kan  være fragmenter av en ide, en stemning, en sansning som setter prosessen i gang, men uten at hun vet hvor det bærer hen. Den videre prosessen vil i stor grad være å gå i en gi-og-ta dialog med papiret, dvs å la papiret få svare tilbake på de første spor som kunstneren gir. En tilstedeværelse i prosessen, å være i situasjonen, er en betingelse for at en slik dialog skal lykkes, og at bildet skal få liv.

På denne utstillingen viser hun tre serier: Autumn Drawings, Water Places/Vanntopografier og Isola. En bevisst strategi styrer plasseringen av bildene på utstillingen. Samspillet  mellom tegninger som ligger horisontalt og de som er plassert konvensjonelt på veggen er viktig. I Autumn Drawings legger hun flere lag av ulike typer tegninger over hverandre. Det skaper en dybde i tillegg til en underliggende diagonal bevegelse som utfolder seg i flaten. Fargevalget er avgjørende for å gi dynamikk til tegningen. Og det er viktig for å skape lys i verkene. Dette har gyldighet for alle hennes tegninger.

I Autumn Drawings og Isola bruker hun det japanske Mingeishipapiret. I Water Places er tegningene gjort på Kitakata scroll og med bred pensel som legger fargene lett på papiret i kontraster mellom det presise og diffuse, som i Vanntopografi I og IV.

I serien Isola kan tegningene oppleves som skulpturale ved at de tenderer mot å skape former, men former som aldri lukkes men forblir åpne.

Denne karakteren av noe uavsluttet og antydende er for øvrig et sentralt trekk ved Jaegers arbeider generelt, og har alltid vært det. De uttrykker en sensibilitet og en prosess av noe prøvende, av noe som hele tiden er i bevegelse, og der varhet og mottakelighet er sentrale kvaliteter.